5 ting du bør vite om Skrik
Skrik er også en tekst
Før Skrik forvandlet til et bilde, det tok form som en tekst. Vinteren 1892 i Nice på Den franske Rivieraen skrev Munch ned et dikt i dagboken som beskrev vandringen med vennene sine. Han ble fengslet av utsikten over de flammende skyene og den blå-svarte byen og vannet. Skjelver av angst, sensing » en stor og uendelig skrik gjennom naturen.»han måtte stoppe.
Samme år oversatte Munch opplevelsen visuelt. Interessant, da han solgte en av pastellversjonene Av Skrik, festet han en kort versjon av prosadiktet på forsiden av rammen. Den litografiske versjonen Av Skrik ble trykt sammen med et kort sitat på tysk fra diktet. Imidlertid har dette sitatet ofte blitt trimmet og mangler nå på et godt antall visninger. I 1928 publiserte Munch Hele Skrik-teksten i et hefte om sitt livslange prosjekt Livsfrisen. I Tillegg er det ytterligere åtte versjoner i Munchs upubliserte notater og dagbøker. Vi kan derfor anta at Teksten engasjerte Munch like mye som bildet.
Skriket må tas vare på
Skriket kan være et kraftig motiv, men hver og en av dens versjoner er et ekstremt sårbart kunstverk. Enten de er malt, tegnet eller trykt, inneholder de alle relativt ustabile materialer som før eller senere kan reagere negativt når verkene ikke holdes i mørkt og klimastyrt lagring.denne kunnskapen gir oss en konflikt på Museet: på den ene siden ønsker Vi å vise Og dele Munchs mest ikoniske kunstverk, mens På den andre siden ønsker vi å bevare Dem i mange generasjoner fremover. Og som så ofte i livet hviler løsningen i et kompromiss: Basert på grundig vitenskapelig forskning på materialegenskapene til hele Versjonen Skrik, har vi utviklet et fint balansert rotasjonssystem, slik at ingen av versjonene blir overeksponert.
Skriket har et dobbeltliv
det var den trykte versjonen Av Skriket som ble plukket opp av media og reprodusert nesten umiddelbart. Dette enkle, men sterke bildet ble gjengitt i tidsskrifter som den franske La Revue blanche i 1895 og Den Amerikanske M ‘ lle året etter. I 1908 var det også å fungere som en cover illustrasjon for en bok om psykisk lidelse og kunst.
motivets tidlige populære status har stadig fått boost – i de siste tiårene kulminerte i utallige tilpasninger av hovedpersonen i populærkulturen. Utsatt for to spektakulære ran i 1994 (På Oslos Nasjonalmuseum) og I 2004 (På Munchmuseet) og en hårreisende auksjonsrekord på Sotheby ‘ s i 2012, har motivet jevnlig sikret globale overskrifter. Hovedfigurens særegne gest forstås generelt som et uttrykk for horror. Dette gjør det enkelt å bruke for alle slags visuell kommunikasjon, alt fra aktuelle karikaturer i massemedier til personlige meldinger i emoji tegnspråk.
Skrevet av: Ute Kuhleman Falck, kurator VED MUNCH