Censur

i jurisdiksjoner rundt om i verden finnes det lover eller administrative praksiser som kan misbrukes til å sensurere kritiske stemmer på – og offline.Kriminelle ærekrenkelseslover blir lett misbrukt av myndighetene for å begrense gransking og for å kvele offentlige debatter, og brukes ofte mot journalister som rapporterer om kontroversielle problemer, eller medlemmer av offentligheten som uttrykker seg på nettet.på samme måte gir lover som kriminaliserer såkalte «falske nyheter» offentlige myndigheter et kraftig instrument for å kontrollere journalistiske aktiviteter: å tillate offentlige tjenestemenn å bestemme hva som teller som sannhet, er ensbetydende med å akseptere at kreftene ved makten har rett til å stille enhver opposisjon til taushet. Som «hatefulle ytringer» eller terrorisme, er begrepet «falske nyheter» for vag til å hindre subjektiv og vilkårlig tolkning.Lover som forsøker å håndtere spredning av ulovlig innhold på sosiale medier, er også ofte ikke i samsvar med internasjonale standarder, ved å være for brede og derfor oppmuntre sosiale medieplattformer til å overcensurere.mens former for sensur har utviklet seg med veksten av internett som et rom for uttrykk, er innsats fra stater for å begrense retten til meningsfrihet og uttrykk gjennom vage og brede bestemmelser fortsatt en hyppig forekomst.