Fortid med «essere» (å være)
Mesteparten av tiden er fortid på italiensk dannet ved å ta verbet «avere» + den tidligere deltakelsen. Det er imidlertid noen tilfeller der i stedet for å bruke «avere» må vi bruke essere + den tidligere deltakelsen
her er konjugasjonen av «essere»
sono = jeg er
sei = du er (entall)
è = han/hun er
siamo = vi er
siete = du er (flertall)
sono = de er
vi tar en av de ovennevnte skjemaene (avhengig av hvilken vi vil bruke) og så vi legg til vår tidligere deltakelse.
Bare for å være sikker på at du vet hvordan du skal danne en past participle her er hvordan:
for å danne en past partciple, start fra infinitve form av verbet. Infinitiver ende i enten «er» «ere» eller «ire»
hvis infinitiv ender i «er» så du kuttet av «er» og legge bokstavene «ato» parlare —> parl —> parlato = talt
Hvis infinitiv ender i «ere» så du kuttet av «ere» og legge bokstavene «uto» vedere —> ved —> veduto = sett
hvis infinitiv ender i «ire» så du kuttet av «ire» og legge bokstavene «ito» finire —> fin —> finito = ferdig
reglene ovenfor gjelder ikke hvis tidligere partisipp er uregelmessig. I så fall vil du bruke de siste deltakerne som du ser i parentes i listen over verb under. Eksempel: essere —> stato
her er verbene som tar «essere» i stedet for «avere» uregelmessige tidligere partikkel er i parentes.
å komme arrivare
å gå ut uscire
å gå inn entrare
å komme venire (venuto)
å være essere (stato)
å forlate partire
å bo, være stare (stato)
å forsvinne sparire
å komme tilbake tornare
å bli født nascere (nato)
å dø morire (morto)
å forbli rimanere (rimasto)
så la oss prøve noen:
jeg bodde hjemme
1. Gå til» jeg er » form av essere som er sono.
2. Finn din tidligere deltaker som er «rimasto»
3. sett det sammen og hva får du?
4. Sono rimasto a casa = jeg ble hjemme .
ok enkelt right……it blir litt hardere.
stavemåten til den tidligere deltakeren endres avhengig av fagets antall og kjønn.
så la oss ta den siste delen «rimasto». Hvis emnet er mannlig entall, slutter den siste deltakeren i » o » – rimasto. Hvis emnet er feminint entall, slutter den siste delen i » a » – rimasta. Hvis emnet er mannlig flertall, slutter den siste delen i » i » – rimasti. Hvis emnet er feminint flertall, slutter den tidligere deltakeren i «e» – rimaste
So………
han ble hjemme = è rimasto a casa.
MEN
hun bodde hjemme = è rimasta a casa.
Men
Laura E Jessica bodde hjemme = Laura e Jessica sono rimaste en casa.
Men
Jacob E Scott bodde hjemme = Jacob E Scott sono rimasti a casa.
slik at du kan se, endres stavemåten til den tidligere deltakeren avhengig av emnet. Dette skjer ikke med verb konjugert med»avere»
nå prøver Du:
Michael (Han) gikk på skole = Michael ogò en scuola
Janet (Hun) gikk på skole = Janet ogò en scuola
Michael e Paolo (De) gikk på skole. = Michael e paolo andarono a scuola
Janet E Beth (De) gikk på skole. = Janet E Beth andaronon a scuola
Øvelse: Den Skallede Ridderen
En gang i lang tid var det en ridder som, da han ble eldre, mistet alt håret.
Han ble så skallet som et egg. Han ville ikke at noen skulle se sitt skallete hode, så han kjøpte en vakker, svart, krøllete parykk.
en dag inviterte noen herrer og damer fra slottet ham til å gå på jakt med dem, så selvfølgelig satte han på sin vakre parykk. «Hvor kjekk jeg ser ut!»han tenkte for seg selv mens han kledde seg foran speilet sitt. Så satte han seg lykkelig for skogen.
men en forferdelig ting skjedde. Han kjørte alene, sang lystig til seg selv, da han passerte under et eiketre, og hans parykk fanget på en gren og falt av i full visning av alle.
Hvordan de alle lo på ham! Først følte den stakkars ridderen seg veldig tåpelig, men da så han den morsomme siden av situasjonen, og han begynte å le også.
de lo fortsatt da de kom tilbake til slottet. Ridderen hadde aldri på seg parykken igjen.moralen i denne historien er: når folk ler av oss, er det best å le med dem.
JEG er i calvo
Dette er en volta, molto tempo fa en Re che come (diventare) vecchio, (perdere) tutti i suoi capelli.
Egli (diventare) calvo kommer un uovo.
han ville ikke at noen skulle se sin skallethet, så (kjøp) en vakker svart, krøllete parykk.
en dag inviterte noen herrer og damer i slottet ham til å gå på jakt med dem , så han ville (sette på) sin vakre parykk. «Hvor godt jeg er» (tenker) til seg selv da han hadde på seg det foran speilet.
på det tidspunktet (la) lykkelig for skogen.
uansett, (skje) en forferdelig ting. Mens han kjørte alene, sang lykkelig, (pass) under et eiketre, da hans parykk fanget på en gren og (falt) til bakken ved synet av alle.
Hvordan (ler) alle! Først følte den fattige Kongen seg veldig tåpelig, men når (se) den morsomme delen av saken, (begynn) ler også. Alle var fortsatt ler da de kom tilbake til slottet. Kongen vil ikke (bære) sin parykk igjen.
historiens moral er: når folk ler på oss, er det bedre å le med dem.
Artikkel B Giacomo