Mid – Pleistocen Overgang
Mid-Pleistocen Overgang (Mpt), også kjent Som Mid-Pleistocen Revolusjon (MPR), er en fundamental endring i oppførselen til glacial sykluser under Kvartære glaciations. Overgangen skjedde for omtrent 1,25-0,7 millioner år siden, I Pleistocen-epoken. Før MPT ble istidssyklusene dominert av en periodicitet på 41 000 år med lav amplitude, tynne isplater og et lineært forhold Til Milankovitch-tvingingen fra aksehelning. ETTER MPT har det vært sterkt asymmetriske sykluser med langvarig avkjøling av klimaet og oppbygging av tykke isplater, etterfulgt av en rask forandring fra ekstreme istider til en varm mellomistid. Sykluslengdene har variert, med en gjennomsnittlig lengde på ca 100.000 år.
Mid-Pleistocen Overgangen var lenge et problem å forklare, som beskrevet i artikkelen 100,000-års problem. MPT kan nå reproduseres av numeriske modeller som antar et avtagende nivå av atmosfærisk karbondioksid, en høy følsomhet for denne reduksjonen, og gradvis fjerning av regolitter fra nordlige halvkule områder som er gjenstand for istidsprosesser under Kvartærtiden. Reduksjonen i CO
2 kan være relatert til endringer i vulkansk utgassing, begravelse av havsedimenter, karbonatforvitring eller jernbefruktning av hav fra isaktig indusert støv.Regolitter antas å påvirke isbrekking fordi is med sin base på regolitt ved trykksmeltepunktet vil glide relativt enkelt, noe som begrenser tykkelsen på isen. Før Kvartær, nordlige Nord-Amerika og nordlige Eurasia antas å ha vært dekket av tykke lag av bautasteiner, som har blitt slitt bort over store områder av påfølgende istider. Senere istider ble i økende grad basert på kjerneområder, med tykke isdekker sterkt koblet til bart grunnfjell.en 2020-studie konkluderte imidlertid med at istidsavslutninger kan ha blitt påvirket av skråhet siden Midten Av Pleistocen-Overgangen, noe som førte til sterkere somre på Den Nordlige Halvkule.