Nitrogenfiksering

Definisjon
substantiv
omdannelsen av atmosfærisk nitrogen (N2) til en mer brukbar form ved naturlige midler, slik som ved konvertering av nitrogengass til ammonium (NH4+) ved virkningen av diazotrofer
Supplement
Nitrogen i atmosfæren er en av de mest tallrike kjemiske elementer og utgjør en stor del av jordens atmosfære. Det er imidlertid relativt inert, noe som betyr at det ikke reagerer lett med andre kjemikalier og produserer forbindelser som er lettere tilgjengelige for bruk av planter, dyr og andre organismer. Bare visse organismer er i stand til direkte bruk av nitrogengass. Eksempler på disse organismene er visse arter av bakterier og arkea. De er referert til som diazotrofer. Disse bakteriene er i stand til å assimilere og deretter fikse nitrogengassen til en ny nitrogenholdig forbindelse (f.eks. ammoniakk) som lettere kan brukes av andre organismer som planter. Rhizobia, Azospirillum, Klebsiella penumoniae, Clostridium og Azotobacter vinelandii er noen av mikroorganismer som er i stand til nitrogenfiksering. Rhizobium arter er i stand til å utføre nitrogenfiksering bare når de er i symbiotisk forening med bælgplanter. Rhizobium bakterier finnes inne i rotknutene av bælgplanter hvor de leverer ammoniakk til planten, og planten gir i sin tur de organiske syrer (hovedsakelig dikarboksylsyrer malat og succinat) som karbon-og energikilde.
Se også:

• C4 carbon fixation pathway
• Cyanobacteria
• Molybdoferredoxin
• Autotrophy
• diazotroph