Nitrogenfluorforbindelser

uorganiske forbindelser som inneholder En Nf-binding, for eksempel nitrogen trifluorid, NF3, tetrafluorohydrazin, N2F4, difluoramin, NF2H og nitrosylfluorid, FNO. Nitrogenfluorforbindelser er fargeløse gasser, med en karakteristisk lukt. De dekomponerer ved oppvarming i individuelle elementer eller i nitrogen trifluorid og nitrogen (med unntak AV NF3 og FNO). De har sterke oksiderende egenskaper. Visse nitrogenfluorforbindelser reagerer med organiske forbindelser for å danne mange organiske stoffer som inneholder-NF2-og-NONF-gruppene. Et karakteristisk trekk ved nitrogenfluorforbindelser er at ved interaksjon med sterke Lewis-syrer (se. syrer OG BASER) danner de salter MED fluor-nitrogenkationene NF + 4, N2F + 3, N2F + 4 OG F2NO+.

Nitrogentrifluorid, NF3, er en gass med et smeltepunkt På-208.5°C og et kokepunkt på -129.1°C. oksidasjonsevnen manifesteres ved høye temperaturer. Det omdannes til tetrafluorohydrazin ved forhøyede temperaturer og i nærvær av kobber, jern, kvikksølv eller karbon. Det oppnås ved elektrolyse av smeltet ammoniumbifluorid eller ved fluorering av nitrogenholdige stoffer. Det brukes til fremstilling av tetrafluorohydrazin.

Tetrafluorohydrazin, N2F4, er en gass med et smeltepunkt På -161.5°C Og et kokepunkt på -74.2°C. det har en tendens til å dissosiere: N2F4⇄2NF2. Ved 150°C Og et trykk på 0,1 meganewton/m2 (1 kilo-kraft/cm2) er graden av dissosiasjon 0,2. Dissosiasjonen AV N2F4 bestemmer dens difluoraminerende effekt, som for eksempel manifesteres ved kombinasjon med olefiner:

Tetrafluorohydrazin oppnås ved omdannelse av nitrogentrifluorid over kull (kommersiell metode), ved dekomponering AV NF2H, eller ved oksidasjon av dets løsninger. Det brukes i syntese av organiske difluoraminforbindelser.

Difluoramin, NF2H, Er en gass med et smeltepunkt På – 116°C Og et kokepunkt på – 23°C. Det eksploderer ved støt, spesielt i flytende og fast tilstand. Den utviser amfotere egenskaper og i reaksjoner virker som et difluoramineringsmiddel. Det oppnås ved virkningen av svovelsyre på difluoraminourea (et fluoreringsprodukt av urea) eller på trifenylmetyldifluoramin, syntetisert FRA N2F4 og trifenylmetylklorid i nærvær av kvikksølv. Det brukes til syntese av organiske difluoraminforbindelser.