Shaitan

QuranEdit

Nevnt 88 ganger, shayatin, sammen med englene, er de hyppigst nevnte overnaturlige enheter I Koranen. I Historien Om Adam og Eva frister en shaitan Adam til å spise fra det forbudte treet, og argumenterer, gud forbød bare sin frukt, så de skal ikke bli udødelige, som fortalt i Koranen 7: 20. Ifølge Koranen 15:16-18 stiger shayatin mot himmelen i forsøk på å stjele sine hemmeligheter, men blir jaget av meteoritter; men i motsetning til jinn, kan de delvis lykkes og snappe litt informasjon. 2:102 nevner shayatin som lærere av trolldom. Koranen 37: 62-68 beskriver fruktene Av Zaqqum, helvetes tre, som hoder av shayatin. Surah 6:112 nevner shayatin blant Ins (mennesker) og jinn. I henhold til noen eksegeter er begrepet brukt som et epitet for å beskrive opprørske menn og jinn, men andre bruker det til å referere til shayatin som frister blant jinn eller de som frister blant mennesker.

HadithEdit

hadith-litteraturen skildrer shayatin som ondskapsfulle krefter som er nært knyttet til mennesker og peker på Tilstedeværelsen Av En Muslims hverdag. En shaitan er tildelt hvert menneske (Med Jesus som unntak), og shayatin sies å bevege seg gjennom menneskets blod. Sahih Muslim nevner blant Shayatin Fem sønner Iblis, som bringer hverdagslige ulykker: Tir, «som bringer om ulykker, taper, og skader; Al-a’ war, som oppfordrer utskeielser; Sut, som antyder løgner; Dasim, som forårsaker hat mellom mann og kone; Zalambur, som presiderer over steder av trafikk.»Shayatin prøver å forstyrre bønnen eller ablusjonen. Videre kan de dukke opp i drømmer, og terrorisere folk. Når noen gjesper, bør munnen være dekket, siden shayatin kan komme inn i kroppen. Solen sies å gå ned og stige mellom hornene av en shaitan, når bønner bør opphøre, siden dette er øyeblikket dørene til helvete åpne. Sahih Al-Bukhari og Jami` At-Tirmidhi sier at shayatin ikke kan skade de troende i Løpet Av Måneden Ramadan, siden de er kjedet I Jahannam (gehenna (hellfire)).

ExegesisEdit

shayatin utgjør en av Tre klasser av overnaturlige skapninger I Islamsk teologi. Men siden de er usynlige, som jinn, noen forskere sette dem bare under en kategori av det overnaturlige. Men den rådende oppfatning blant mufassirene skiller mellom jinn og shayatin som følger:

• Blant jinn er det forskjellige typer troende (Muslimer, Kristne,Jødiske, polytheister, etc.), men shayatin er utelukkende onde.jinnene er dødelige og dør, mens shayatin bare dør når deres leder slutter å eksistere. Faren til jinn er Al-Jann og faren Til shayatin Er Iblis. shayatinene er vesener av helvetes ild, og selv om deres opprinnelse ikke er nevnt I Koranen (i Likhet med englene), Hevdet Islamske lærde gjentatte ganger ideen om at shayatinene er skapt av enten røyk eller selve helvetesilden. Sammenlignbar med demoner eller djevler I Kristen teologi, shayatin er ute av stand til godt og begrenset til «ondt». Abu Mufti skriver i sin kommentar Til Abu Hanifas «al-Fiqh al-absat» at alle engler, unntatt Med Harut Og Marut, er lydige, men alle shayatin, unntatt Ham ibn Ham Ibn Laqis Ibn Iblis, er skapt onde. Bare mennesker og jinn er opprettet Med Fitra, noe som betyr at både engler og shayatin mangler fri vilje og er bosatt i opposisjon.Noen Sufi-forfattere forbinder beskrivelsene av shayatin nevnt i hadith med menneskets psykologiske forhold. Basert på forestillingen om at shayatin reproduserer ved å legge egg i hjertet av mennesker, koblet Ghazali dem til indre åndelig utvikling. Følgelig, fra eggene som ble lagt på hjertet, Vokste Iblis avkom og forener seg med personen, og forårsaket synden shaitan er ansvarlig for. Han forklarer videre forskjellen mellom guddommelig inspirasjon og djevelske fristelser shayatin, hevde man bør teste inspirasjon av to kriterier: for det første fromhet og for det andre om forslaget er i samsvar med sharia. Han utdyper videre en esoterisk kosmologi, visualiserer et menneskes hjerte som kroppens hovedstad, i konstant kamp mellom grunn (‘aql) og kjødelige begjær påkalt av shayatin. Ali Hujwiri beskriver på samme måte shayatin og engler som speiler den menneskelige psykologiske tilstanden, shayatin og kjødelige begjær (nafs) på den ene siden, og ånden (ruh) og englene på den andre.